Eplebiter m/kanel

Godt :) 

Er jo godt uten kanel og, men godt med litt ekstra smak. 

Sunn og god digg.

Derfor når noen målene sine, mens andre ikke gjør det!

Mennesker som trener kan deles i to grupper. Det er de som lykkes med målene sine, og det er de som ikke lykkes.

Vi ønsker selvsagt alle å tilhøre den første gruppen, men mange ender likevel i den andre. Hvorfor?

Du sitter selv med nøkkelen

Som regel er svaret veldig enkelt. Du gjorde ikke jobben din, og hvis det er tilfellet så vet du det innerst inne. Kanskje du skulle slanke deg ti kilo, men så viste deg seg at du bare måtte spise brødskiver fire ganger om dagen, for det var så fryktelig vanskelig å bruke litt tid på kjøkkenet.

Dessuten er det jo ikke normalt å spise noe annet enn brød når det ikke er middag. PT-en din sa at dette kom til å gå i dass, men så gjorde du det likevel i håp om at de harde treningsøktene skulle være nok.

For harde treningsøkter skulle det i hvert fall bli. Skikkelig trøkk fire ganger i uka var planen, men så ble det bare to, fordi verden er full av sosiale «forpliktelser».

Inne i hodet ditt er det ikke deg som velger å takke ja til alle disse selskapelighetene. De bare oppstår, fordi det er så uhøflig å si nei, like uhøflig som å si nei takk til kakestykkene og godteskåla som blir tilbudt overalt du kommer. Det kunne være en ide og spørre seg selv om det er best å være høflig eller frisk, men du liker ikke svaret, og dermed overser du det.

Ikke så helhjerta som planlagt?

Allerede nå har altså hele treningsprosjektet begynt å bli temmelig halvhjerta, og dette i seg selv gjør deg ytterligere demotivert, og du får en sånn herlig lyst til å gi litt faen. Så av de to øktene du endte med å gjennomføre, ble du bare skikkelig kjørt av den ene, den hvor PT-en snakket strengt til deg. For å gjøre en skikkelig jobb uten at noen står og skriker at du skal ta i, orket du bare ikke denne uka.

Vips ble arbeidsdagene dine litt uventet lange også. Hvem kunne ane at det skulle skje? Og du kan jo ikke trene sent på kvelden eller tidlig om morgenen. Det blir for drøyt, for du er så trøtt og sliten på de tidspunktene. At dette i mye større grad kommer av at du spiser dårlig og trener lite enn at du har lange arbeidsdager, velger du å overse.

Nå er du inne i en skikkelig negativ spiral, og brått så går du helt i bunn, og inn i støttemedlemtilværelsen. Støttemedlemmer på treningssentre betaler tusenvis i året for ingenting, samtidig som helsa deres råtner. Gratulerer med medlemskap i den klubben.

Det handler om prioriteringer

Hvis det jeg har skrevet så langt traff spikeren litt vel hardt på hodet, kan det kanskje være lurt å spørre seg selv hva gruppen som lykkes gjør. Siden det muligens er litt uklart skal jeg prøve å forklare det.

De som lykkes prioriterer riktig.

Lag en liste over alt livet ditt inneholder rangert etter hvor viktig det er for deg. Hvis for eksempel en eller annen ekstremt kul såpeopera på tv rangerer over trening, kommer du garantert ikke til å oppnå suksess. Da må du omprioritere.

Faktisk vil jeg påstå at sjansen for at du vil lykkes ordentlig avhenger av at trening ikke er lavere enn nummer tre på en liste som ser slik ut:

1. Familie
2. Arbeid
3. Trening

Hvis trening havner som nummer fire vil du kanskje oppnå noen resultater, men vi snakker ikke akkurat om noen fysisk revolusjon. Er trening lavere enn fjerde prioritering kommer det til å gå i dass med hele prosjektet. I beste fall blir det så halvhjerta at det i hvert fall skjer fint lite.

De som lykkes har også klare mål, og disse målene er viktige for dem å oppnå. Det må være viktigere å miste de ti kiloene enn ha en god potetgullsmak i munnen, og hvilepuls hele tiden. Du må helt enkelt eie målene dine til de grader at du bortprioriterer det som saboterer deg.

Vær stolt av den du er

Et tredje kjennetegn på dem som opplever suksess er at de gir pokker i hva andre mener om hvordan de skal leve livet.

De sier nei til kake, selv om alle andre forsyner seg. De sier nei til kake selv når bestemor blir litt snurt. De går ikke på kino hvis det er planlagt en treningsøkt den kvelden, for suksess er viktigere for dem enn et par timer kos. Kanskje noen synes sånne mennesker er noen uhøflige særinger siden de sjelden gjør som de blir nødet til, men hvis du ønsker suksess lar du dem tenke hva pokker de vil. Det er din kropp og din helse, ikke deres.

Det aller viktigste kjennetegnet til folk med suksess er imidlertid at de elsker det de gjør.

Hvis trening og kosthold kun er en plikt, er det et spørsmål om tid før det skjærer seg. Du må gjøre trening til en del av deg. Først når det ikke føles som en jobb lenger, når treningsøkta er et av høydepunktene i dagen din, og kanskje til og med det du liker best å gjøre, er du garantert at alt går veien.

(Denne artikkelen lånte eg fra Fitnessbloggen) 

Et nytt år!

Et nytt år gir nytt håp, det gir plass for nye ønsker og man ser fram til nye muligheter, utfordringer, hendelser og minner. Iallfall er starten på et nytt år det for meg. Håper alle, slik som meg, hadde ei magisk jul med masse glede, familie og avslapping og ei minnerik nyttårsfeiring. Selv om eg i romjula ALLTID tenker at "ånei, tenk at jula allerede snart er over, har jo gått og gleda meg og venta så lenge!", så er det faktisk meget deilig å ta vekk julepynten og ønske et nytt år velkommen i januar. Så, GODT NYTT ÅR alle sammen!! :)

Eg har ialfall mildt sagt hatt JULEFERIE. Det vil sei fra både kosthold og trening. På en måte har det vert deilig, men samtidig kjenner eg at den dårlige samvittigheten sniker seg innpå meg kver gang eg spiser noe godt, og ikkje har trent forut. Eg gikk derfor opp 1,5 kg i jula! Men no er eg tilbake i bedre spisevaner igjen, eg må bare komme igang med treninga. Har kun gått litt turer i det siste, men det er masse masse bedre enn ingenting!

Akkurat no sitter eg på nattevakt og koser meg med pepsi max og heimelaga skillingsboller! Og nei, dei er ikkje sånne sunnifiserte proteinskillingsboller med Sukrin+ oppå eller noe sånt. Ikkje som eg veit iallfall. Snille Linn Therese hadde komt med kjempegode skillingsboller til meg, og dei stod klare i kjøleskapet når eg kom på jobb. Og boller er sjelden vare her i gården. Så har virkelig kost meg eg. Var det siste utskeielse for no kanskje? Får tru det. Uansett, tusen takk Linn Therese!

Her er noen bilder av et par sunnere måltider eg har hatt;)

Lunsj: Elsker kyllingsalat. Her har eg i litt risrester også.

Og melk til, mmm, godt!!

Middag: En litt sunnere tacovariant:

Brukte kyllingfilet i stedet for karbonadedeig. Brukte ikkje tacopulver (masse sukker i!) og svært lite tacosaus. Ingen ost. Så fikk minka på kaloriene. Og meget godt likevel!

No får eg jobbe videre. Skrive litt for desse legene. 

Ønsker dere alle en fin januarmåned videre, tenk vi er snart halveis i første måneden allerede! Kjekt å tenke på at eg har masse fint å se fram til i 2013. Fjoråret 2012 var et fantastisk og uforglemmelig år for meg, der eg kan nevne blant anna sønnen som kom til verden i april, jentungens første skuledag i august, huset vi kjøpte og flytta inn i i oktober, forlovelsen til meg og min kjære i november, og selvsagt alle de kiloene eg har beseira! :) :) Vanskelig å tru at 2013 kan overkomme dette, men kom an, bring it on! Eg tar året spent imot med åpne armer! Igjen, godt nytt år til dere alle som leser dette!